hits

Bursdagsfeiring

Igr gikk dagen til "feire" bursdagen, siden jeg hadde bursdag Igr. Men selve feiringa skjer ikke fr i morgen. Jeg tente snakke litt om hva slags tanker jeg har rundt bursdag og feiring. Selvom jeg fyller r, er det en av de tyngste dagene i ret.

Det er den ene dagen jeg fler meg ensom, selvom jeg har folk rundt meg. Jeg blir deprimert, selvom jeg fr oppmerksomhet. Jeg bygger opp angst og gr av og p om det blir bursdagsfeiring. Fokuset vil bli p meg, noe jeg hater. Jeg har ombestemt meg hver gang jeg er p vei til avlyse. S tenker jeg, hvorfor skal jeg avlyse? Det er en dag. En dag skal jeg klare. Og det varer kanskje maks 2 timer. Det m jeg jo bare klare. Jeg m venne meg til bursdag, da det kommer til vre det for Fredrik hver r til han ikke nsker det lenger. Men det gr jo bra, siden da er fokuset p han.

Hvordan er dagen din? Hvordan feirer dere bursdag?

Min 2 time hos psykiater

Jeg skrev at jeg skulle til psykiater , jeg har vrt til 2 timer n. Frste time var for g kjapt igjennom livet, hva jeg har opplevd og oppveksten min. Det gikk veldig fint. Trene kom p de mest traumatiske hendelsene i livet mitt og det fortelle om miste som fortsatt er litt tungt siden det er s nytt. Timen idag gikk bedre, n var vi mer inne p litt mer detaljer rundt. Fikk en del sprsml som jeg mtte svare og tenke ut detaljer som er vanskelig.

Jeg har alltid vrt veldig pen av meg. Jeg hater holde ting inne, det har jeg gjort alt for mye. S det gjr ting veldig mye bedre sa psykiatereren. Men det som er mest vanskelig, er forklare og huske alt av det jeg sliter med. Fikk sprsml om jeg hrte stemmer, det har jeg aldri gjort. S det er ikke problemer. Men nr det kommer til tvangstanker s har jeg ting. Jeg nevnte vasking av hender. Jeg trodde det var det eneste, men nr jeg snakket med Kristoffer s er det mer som jeg ikke s p som tvangstanker.. S det er godt ha en som kan se ting jeg ikke ser og tenker over.

Det er veldig godt dra ditt, selvom jeg fler jeg kunne sittet der i mange timer og at timen kunne vrt litt lengere enn 45 min. Det er sikkert ikke mange som klarer mer enn 45 min, men jeg fler jeg kunne sittet halvtime til selvom det er utmattende. Men det gr vel bedre etterhvert. N skal jeg fokusere p f frem alt p disse timene og jeg er veldig takknemlig for at jeg endelig har ftt hjelp.

Frste dag hos psykiater.

Jeg har i mange år slitt med både det ene og det andre. Men psyken har vært værst. Ifjor bestemte jeg meg at nå må jeg gjøre noe, Spesielt etter at vi mistet. Jeg kunne ikke gå å føle det sånn lenger. Så i desember dro jeg til legen, fikk avslag på første forsøk. I januar ble jeg henvist til en annen, og fikk time allerede 23 januar. Gikk utrolig fort og veldig takknemlig for det. De første timene er for å bli kjent og høre om fortiden min osv. Det tok mer på kroppen enn jeg hadde trodd. Jeg er glad jeg ikke er alene mor nå som jeg har begynt med dette. Det er utrolig slitsomt å rippe opp i ting du egentlig vil glemme. Men det gikk bra og han syntes det er veldig fint jeg er såpass åpen og forteller. Da går ting litt fortere med å finne ut hva jeg sliter med osv.. 

Jeg søkte jo også pga jeg vil få hjelp til å få en bedre hverdag. Istedenfor å holde ting inne, så kan jeg prøve å slippe tak på det. Men dagene går greit, frem til Fredrik legger seg. Da kommer tankene og følelsene. Så jeg er glad det meste forsvinner når jeg har fokuser hans. Viktigste for meg er at han har det bra.

Så jeg er glad jeg begynte når samboer er i permisjon. Får mye hjelp av han med Fredrik. Igår var jeg så sliten at jeg ikke klarte mer.  Så da tok han over med grøt til kvelds, underholdning og legging.  Samtidig som han ryddet leker og støvsugde. Så utrolig takknemlig jeg har en samboer som hjelper til når Jeg er dårlig.

Nå er det ny time neste uke. Så gledgruer meg allerede.

Har dere fått hjelp fra psykiater/psykolog?

Mine nyttrsforsett/ml for 2019

Jeg har sittet å tenke igjennom nyttårsforsett/mål fir 2019. Og i år har jeg bestemt meg for at vektnedgang ikke skal stå på lista, akkurat pga det aldri funker. Jeg la på meg grusomt mye i det svangerskapet der jeg mistet. Jeg trøstespiste etter og spiste mye under svangerskapet å. Jeg skal på første psykolog time om 2 dager. Så vektnedgangen kan starte når jeg selv føler for det, om det blir i 19 eller 21, det får man se på..

Mitt første nyttårsforsett er å tørre å si mere nei. Si nei når jeg vet jeg ikke klarer å gjennomføre, istedenfor å gå å grue meg frem til den dagen og avlyse i siste liten. Det kan være som små turer, til ut på shopping. Angst er noe drit. Jeg er bare nødt til å lytte til kroppen min og ta det i mitt eget tempo.

Mitt andre nyttårsforsett er å slutte å tenke på hva andre tenker om meg. Leve litt mer, ikke bry meg om at jeg ikke er fin nok på håret, sminken osv..  må lære meg at jeg er god nok som jeg er. Lære at ikke alle kan like meg, sånn er det bare. Jeg vet jo selv etter fødselen så har jeg blitt bedre. Jeg bryr meg ikke så mye lenger, men nok til å tenke at jeg må prøve å endre på det.

Mitt tredje nyttårsforsett er å komme meg mer ut.  Ut i naturen, ut med venner og være sosial. Trenger ikke å være sosial heller, men å komme meg mer ut. Etter jeg flyttet hitt,har jeg fått en del venner. Er jo ute med venninnene noen ganger i mnd. Men ønsker å begynne å invitere de oftere på besøk, eller dra ut på lunsj. Sånne ting. Veldig dårlig på det da angsten er som værst.

Jeg vet ikke om jeg har noe andre nyttårsforsett. Jeg vet bare at de jeg har skrivd opp,må jeg bli flinkere på. Nå som psykolog er i boks, så håper jeg ting blir bedre etterhvert der. I morgen reiser jeg ut med ei venninne på shopping før psykolog-timene starter for fult. Jeg vet ikke hvor dårlig jeg blir av det,om psyken blir dårligere for en periode.

Slengte med et bilde.

Hva er ditt nyttårsforsett?

Gy ute i snen

Fredrik syntes det er morro med snø og ihvertfall det å ake. Han smiler og skravler. Prøver å danse litt også mens han sitter der. Pappaen hans sleit med å få igang snøfreseren, det var veldig morsomt. 😂

Det fine med Barn,  er at det skal lite til for å glede dem. Det er så herlig å se. 😍

Hva som har skjedd siden sist.

Jeg har ikke orket eller hatt energi til å blogge da det krever sitt enkelte ganger. Når man er sliten på kvelden,går det mest i kjærestetid og hvile når man kan. Så da blir bloggen prioritert bort.

Det har skjedd mye løpet av disse 2 mnd. For 2 mnd og 1 dag siden fikk vi vite at babyen i magen ikke levde noe mer. Gikk igjennom rier på badet og det var tøft å gå igjennom. Vi har kommet oss veldig. Men det er i tankene mine hele tiden, "tenk hvis." Går igjennom meg. Noe jeg kunne gjort eller var det kromosonfeil? Det som er, er at veldig mange forstår ikke hvor tøft det er å gå igjennom. Tenk deg all den forventningen, gleden og lykken bare knuser i fillebiter på bare noen få sekunder. Men det er en fremtid, er bare å se fremover så godt vi kan.

Vi har også hatt mye sykdom i  hus. Influensa,omgangssyken og forkjølelse. Jeg har aldri i hele mitt liv vært så mye syk som jeg har vært etter jeg fikk barn. Med Kristoffer så holdt jeg meg for det meste unna. Men Fredrik har jeg ikke noe valg, så da blir man smitta da.
Jeg har også vært plaget med magesmerter som kommer på natta. Helt sinnsykt magesmerter som jeg våkner opp og griner av. Tydeligvis fått magesår! Anbefaler til alle som har begynnende magesår om å få undersøkt og få mindre det før det går så langt som her.

Det har også vært positive ting som at Fredrik er over 9 mnd nå. Han krabber,  setter seg opp selv, reiser seg opp og går rundt bordet ved å holde seg fast og kan til og med stå alene å. Så denne lille karen kommer nok til å gå før 1 år. Jula har jo også vært koselig. Første jul med barn. Han forstod jo ikke så mye av det. Men det kommer jo! Han fikk en del pakker som jeg fikk æren av å pakke opp. Hehe.

Det har vært mye frem og tilbake med  form. Fredrik er fortsatt dårlig etter omgangssyken. Noe som er veldig leit da han har en del magevondt. Men han har endelig begynt å spise litt mer. Kan være pga det å. At han har magevondt stakkars. Så det har vært en del dager/kvelder/netter der vi har tilbringe sånn her.

Jeg har endelig søkt psykolog. Så nå håper jeg det går fremover der å. At jeg får en utredning og hjelp! Satser på at 2019 blir et år med bedre psyke.

Idag var jeg og venninna mi på tattoo studio i Trøgstad og tok tatoveringer begge to. Veldig fornøyd! Anbefaler virkelig Linda på Daffy tattoo! Superflink! Det er en tatovering som betyr mye for meg og kommer alltid til å gjøre. Jeg skulle aldri ha navn, men etter jeg fikk barn. Så måtte jeg ha navnet til sønnen min ❤

Har en tattoo som skal fikses opp den 29 januar. Det skal bli godt å få fikset den så den blir fin å. Så skal samboer ha tattoo neste uke. Så denne mnd blir det mye tattoo. Men det er så fint.

Nå skal jeg bare hvile. Man vet aldri når lillegutt våkner. Håper alle har hatt en fin mandag!

Har du tatovering?

Pyntet til jul

Jeg bestemte meg for å pynte til jul allerede i helga. Men det er fordi formen min går opp og ned, og jeg vet aldri når samboer har tid til å være med eller når jeg har overskudd. Så vi pyntet den helgen samboer var hjemme.

Alle 3 kattene i vinduet

Vi er ikke helt ferdig pyntet. Vi mangler 4 gardiner. 3 av av 4 har vi. Men den 4 er kort så passer ikke inn. Samtidig som vi ikke har hatt så stor stue å pynte tidligere og ikke giddi å kjøpt pga vi har leid. Men over nyåret Håper jeg på salg, så da skal jeg kjøpe inn julepynt til neste år. 😊

Har dere pyntet?

Beste kjpet noen sinne

Jeg har alltid ønsket meg, men aldri kjøpt pga jeg har vært usikker på om jeg gadd å bruke penger på det når jeg ikke visste hvordan produktet var. Er veldig synd jeg ikke har brukt sjangsen tidligere, for dette har hjulpet meg så mye de siste dagene!

Etter den tunge tiden med å vært inn og ut av sykehus 3 ganger for sjekk og må enda på utskrapning (les om det i innlegget under) i morgen fordi kroppen ikke klarer å kvitte seg med det. Så har støvsuging vært et hælvette når jeg bare måå støvsuge for at Fredrik ikke skal krabbe i bøss. Så sender samboer mld om at jeg ikke skulle gå å legge meg enda pga han hadde en overraskelse. Han kom hjem fra trening og hadde med deg robotstøvsuger! Han hadde sittet å tittet på finn og finni en ei dame måtte selge pga den bråkte for mye. Ho var veldig var for lyd så det funker ikke for henne.

Jeg er veldig glad for det han  kjøpte da den tar nesten alt! Har aldri hatt et mer støvfritt gulv så lenge som nå.. jeg vet at når denne ikke funker mer, skal jeg ha ny! Gjør hverdagen myr enklere.

Så nå føler jeg at ting er bedre også.  reint gulv, god samvittighet gjør ting mye bedre.

Nå skal jeg nyte de siste timene Fredrik er våken, så blir det å slappe av resten av dagen.

Har du prøvd robotstøvsuger?

En trist nyhet

I starten av september, etter vi hadde flyttet inn i huset vi har kjøpt. Fikk jeg en positiv graviditetstest. Gleden var stor og vi var også i sjokk da det ikke var planlagt. Vi gledet jo oss til at Fredrik skulle bli storebror!

For 10 dager siden var jeg på legevakta med smerter og rare symptomer. Ble sendt hjem med den beskjeden at det mest sannsynlig ikke var noe med babyen i magen fordi jeg ikke blødde.
Jeg tok det med ro, ihvertfall det jeg kunne med en 7 mnd gammel baby. Søndag reiste vi til Modum for å besøke folk og spise middag med foreldrene mine. Jeg fikk et skikkelig stikk i magen, men tenkte ikke noe over det. Da vi kom hjem og hadde lagt oss,  begynte jeg å blø. Men det var så lite at jeg bare gikk å sov igjen. Dagen etterpå hadde det kommet litt blod. Men ikke mye. Kontaktet så jordmor og ho sa at det at var helt ufarlige symptomer jeg hadde. Jeg har jo lagt merke til at jeg har høy smerteterskel, så er ikke rart smertene ikke skremte meg.
Ho bare ba meg følge med på blødningene. 

Kvelden kom og Kristoffer ba meg ringe legevakta. Jeg kom inn og ble undersøkt. Han ringte Ahus og fikk beskjed om å møte opp idag og komme på UL.

Vi satt og ventet nesten 2 timer da legen kommer og jeg blir undersøkt. Der viste det seg at lille spire ikke hadde et slående hjerte. Kroppen var allerede på vei til å kvitte seg med det.

Det er den tyngste dagen på lenge. Det var tungt å komme hjem igjen og tenke at alle planene dine i huset av babyting måtte vente til neste gang. I uke 13 har man et håp om at alt er ok.  Etter mye tårer, så går det bedre.  Livet går videre og vi har Fredrik å tenke på. Han betyr alt for oss. ❤

Vi har jo tenkt mye på det at vi venter litt før vi prøver igjen. Vi vil ikke stresse med dette og det skjer når det skjer.

Etter mye tårer og mye støtte.  Skal vi komme oss igjennom det. Vi har hverandre ❤

Hvorfor skal folk bry seg?

Har Lenge sittet å tenkt på dette.. Hvorfor skal folk blande seg så mye opp i ting?

Når jeg gikk gravid med Fredrik og fant ut kjønnet, så delte vi på facebook at vi ventet en nydelig liten prins. Da var det noen som både kom til meg og moren min og sa, hvorfor dele på Facebook hva dere venter? Det er vanlig å vente til babyen kommer. Og da tenkte jeg bare, hvorfor bry seg opp i hva andre gjør?

Det er noen som velger å dele nyheten før uke 12, noen velger å dele når man har akkurat passert uke 12 , kanskje ikke deler noe før ordinær UL og noen deler ingenting før babyen er født. Er ikke alle som gjør det heller. Å jeg tenker at det er opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. Jeg dømmer ingen.

Det som er mest irriterende er folk som går rundt og tror ting uten å vite sannheten. Det er enkelte som tror det at samboer er hjemme hver dag, enkelte dager er han ikke hjemme før Fredrik skal legge seg. Folk tror det er pga meg han kutter ut ting som har/Er hobbyen hans.

  Bil kuttet han ut helt selv, og ja jeg savner det.
Jakt og lerdueskyting ble plutselig ikke en prioritet etter at han begynte å trene styrke.

Og jeg kan jo ikke akkurat si til han at "Nei Nå må du dra på skytetrening!". Fordi han velger selv hva han gjør på fritiden sin. Så de som kommer til meg og spørr om hvorfor han ikke er like aktiv i skytingen,  kommer jeg til å si at det er opp til han hva han velger å gjøre.

Han er en flink far, snill kjæreste og er der hvis jeg/vi skal trenge det. Han er hjemme fram til Fredrik legger seg for  å få litt tid med Fredrik før han reiser å trener med en kompis.

Så de som tror jeg har en innvirkning på hva han skal gjøre og ikke gjøre, tar dere grundig feil! Han gjør det han har lyst til og orker. Så da vet dere det!

Du vet ikke hva trtt er fr du fr barn

Idag er jeg helt utkjrt! Mange har sagt at man vet ikke hvor trtt det gr Ann bli fr man fr barn... stemmer! Men idag s var vi oppe 05.30. Alarmen stod p 07.00, var ikke noe vits det. Vi mtte g for rekke bussen 08.17, helsestasjonen 09.30. Alt stod bra til, han er jo stort sett blid og sjarmerer alle.

Fr helsestasjonen, satt jeg p senteret og spiste frokost. Plutselig kommer Kristin og setter seg spiser med meg. Ho mtte p mte tidligere enn jeg skulle p Helsestasjonen. Nr jeg var ferdig,kom ned med heisen satt Kristin og ventet p meg og vi gikk litt p shopping. Fikk kjpt bursdagsgave til Sofie p snart 1 r. Venninna til Kristin kom og vi gikk for spise lunsj p cafe. Jeg var ikke hjemme fr kl 14.

Etter det har dagen gtt i ett, lagde brownies og Fredrik har kost seg og lekt. Han er i krabbestilling n. Men trenger bare bli sterkere i bein og armer, s er det ikke lenge til han krabber. Blir mye bedre enn bare ligge p gulvet.

N er jeg hjemme alene, allerede kl 20, ville jeg g legge meg. Men prve holde meg vken litt til. Samboer kommer jo hjem snart .

Hper alle fr en god natt !

Bilstol kjp

Da er det tid for å bestille nye ting Fredrik trenger. Bilstol kjøper vi nytt pga sikkerheten. Og det å ha barn, er ikke billig for å si det sånn.  Vi trenger også peisgrind og lekematte på gulvet.

Dette kan komme på rundt 4-5000kr. Så hvis noen har tips til steder man kan bestille sånne ting. Rop ut. Jollyroom er sjekket. Men vil sjekke andre steder å.

Formen min er mye bedre, fortsatt dårlig men ser litt positivt på ting nå. 😅 klarer heldigvis å få i meg mat. Enkelte typer går ikke. Men ellers fint. 😊

Idag blir det ingenting.  Hadde lyst å ta meg en trilletur, men med dette vindværet tørr jeg ikke å ta sjangsen. Så da får vi kose oss inne.

Hva skal dere idag?

1 r siden vi delte nyheten!

For 1 år siden delte vi nyheten som vi hadde ventet så lenge på! Vi var overlykkelig og spente på fremtiden! Vi delte for alle at april 2018,skulle vi få en baby. En baby som var så etterlengtet. Da visste vi ikke kjønnet,  vi la ut graviditeten i uke 13-14, tror jeg. Og det var ikke før i uke 20 vi var på ultralyd og fant ut at vi ventet en perfekt og frisk liten gutt. 💙

Vi var så glade, og det er vi den dag idag også. Barn gir en Så glede i hverdagen. Det er slitsomt, men verdt det. Vi gleder oss til fremtiden. Kanskje det engang blir en lillebror eller lillesøster på Fredrik?💙❤  vi håper på det.

Nå tenkte jeg at jeg skulle lage melk til Fredrik, få rydder litt (Hvis formen holder seg greit) så håper jeg dere får en fin dag videre!

Storm

Sitter alene i stua, bare venter p at strmmen skal g som den gjorde sist det blste mye. Har tent lys og koser meg ihvertfall. Samboer har reist p trening med en kompis, Fredrik sover i senga si. S hva kan man gjre mens man hrer vinden uler i veggs og regnet plasker p vinduet.

I Morgen blir det vaske resten av leiligheten. Gleder meg overhode ikke! Med den drlige formen min, s klarer jeg nesten ikke gjre noe her hjemme av husarbeid. Men vil jo bidra, har jo bodd der jeg . Blir ihvertfall godt bli ferdig! Endelig er vi ferdige med leie og bo usikkert. Det gjorde meg veldig deprimert. Den situasjonen vi var i, med huseier og salg osv.gjorde meg utrolig deprimert. Eneste lyset i livet var Fredrik, at vi skulle f han og tiden etterp. Uten han hadde jeg ikke klart meg overhode. Man m vre strek for barna sine. 💙

S n vurderer jeg bare p om jeg skal ordne meg for kvelden og finne senga. Jeg vet aldri hvordan natta blir med baby i hus. Inatt var han vken fra 2-3. Vkna igjen kl 05.30. Men da la jeg han i senga og han sovna i armkroken og sov til 07. Verdens beste flelse og tid er ligge i senga og sove sammen. Den tiden er s god, m bare nyte det fr han ikke vil lenger. 💙

Jeg hper alle har en fin fredags kveld og ikke er s berrt av stormen.

Tft ha barn nr man selv er syk

Jeg syntes det å ha barn, er slitsomt fra før av. Misforstå meg rett. Men det å være syk/Dårlig, er bare mye værre. Jeg føler jo det at jeg kunne aldri tenkt meg et liv uten Fredrik. Han er det vi har ønsket oss veldig lenge! Men det å gå syk i en periode, det må bare gå! Man har heller ikke mye valg. Siden jeg er kvalm og svimmel, så var jeg værst den 1 dagen. Roet seg godt ned nå. Den første dagen måtte samboer bære og legge Fredrik. Jeg var livredd samboer måtte bli hjemme fra jobb. Men det har gått bra selvom jeg er mye kvalm. Men nå er Fredrik blid store deler av dagen. Så ikke noe problem å være dårlig med han.

Dagen i Går fikk jeg besøk av ei venninne, vi spiste lunsj og hadde det koselig. Er så godt å få gode venninner på besøk som også er veldig glad i barn. Veldig koselig.

Dagen idag skal vi bære være hjemme. Tror ikke det vil bli noe trilletur idag. Ikveld må jeg jo ta med meg lilla på en kveldstur i skogen. Hvis Kristoffer er hjemme. Godt å komme seg ut litt uten barn, men det eneste du klarer å tenke på er barnet uansett.

Nå skal jeg prøve å lage meg frokost, så skal vel Fredrik ta sin første dupp. 😊

Ha en fin dag!

Middags tid ~bilder

Få deg barn sier den, det vil bli Morro sier dem...

Neida. Men det er jobb og mye søl. Han syntes at det er så morsomt å spytte, at til og med jeg blir full av det han spiser. Om det er grøt, sviske/gulrot/pære moser. Men er jo bare å vaske og skifte på oss etterpå. 😅

~

~

~

~

Men så nydelig da 😍
Han er stort sett bare blid. Så noe jobb Må det bli uansett.

Men det å skrive på bloggen når han er våken er vanskelig. Så prøver når han tar duppa sine. Og på kveldene,  så vil jeg ha tid til samboer og er uansett så sliten  at jeg går å legger meg alt fra 8-10 på kvelden 😅

Håper dere har en fin dag!

Bedre enn jeg forestilte meg

Før jeg ble gravid tenkte jeg noen ganger på, "klarer jeg våken netter? Klarer jeg ansvaret?"

Men når jeg tenker tilbake på tiden før og etter jeg fikk barn, kunne jeg aldri byttet det mot noe som helst i verden! Barn er herlige, det er en enorm kjærlighet du føler for barnet.  Noen ganger blir jeg overveldet over hvor mye man kan elske en person.  Men vet ikke hva kjærlighet før du får barn, sier de. Og det stemmer!

Det er ingen hemmelighet at det er slitsomt til tider. Derfor er det veldig godt å være 2. All respekt til alle dere  som er alenemammaer/pappaer.  Det er tøft, men en fin tid i samma slengen. Nå har ikke jeg hatt kolikkbarn og er evig takknemlig for det! Men Nå er han til tider veldig urolig/sutrete på dagtid hvis han får tenner. Men det følger med. Men barn gir deg så glede, så alt er glemt like fort.

Nå har vi begynt med grøt, sviskemos osv.  Han er veldig glad i sviskemos og pære smoothie. Grøten går greit ned nå men må blande i pære smoothie for at han spiser. Han har blitt flink på å gripe, snakker mye og er stort sett blid utenom når det gjør vondt når tenna kommer. Han er på vei til å lære seg å krabbe. Han skyver  seg bortover,  men ikke helt funnet ut hvordan han gjør det 100%.

Blir en spennende tid der vi flytter på fredag. Blir annerledes med barn. Men vi får det til. 😊

Håper alle har hatt en fin uke så langt. ❤

Blodfattig

Jeg har helt siden fødsel gått å vært svært dårlig. Jeg merket for noen uker siden at Det bare ble værre.. Jeg bare skøyv det under diagnosen min og at jeg nettopp har fått barn. Jeg orket ikke og hadde nesten ikke krefter til å holde Fredrik over en liten stund. Jeg bestemte meg for å kontakte legen og spørre om jeg kunne ta noen blodprøver. Det var nesten 1 år siden sist. Tiden gikk og ble egentlig tilkalt på en legetime for å gå igjennom prøvesvarene. Men ditt klarte jeg ikke å reise, så måtte ta timen over tlf.

Der var prøvene helt normale utenom 1 ting. Hadde for lite jern.. han sa at hadde jeg ikke reist til legen, kunne jeg ha havnet i kjelleren da det kan være farlig med for lite. Nivået lå på 12, skal ligge oppimot 170. Så da fikk jeg ihvertfall svar på hvorfor formen var så dårlig. Mista jo mye blod under fødselen, så jeg gikk på 27mg jerntabl. men for å få det til å stige så måtte jeg ta 100mg, 2 ganger daglig i 4 uker for å klare å bygge det opp igjen.

Så til dere med dårlig form, skyv det aldri under og finn på unnskyldninger for å ikke ta en sjekk. Det er viktig for kroppen å ha nok vitaminer.
Værste som er,er at man kan dø av før lite og for mye. Så ta en sjekk! Mye kan skje på 1år.

Håper alle får en fin dag, kos dere videre. 😊

Selfies med barn

Det er ikke alltid like lett å ta selfies med barn, idag bestemte lillegutt ser for å stå opp kl 06. Sovna igjen 07, oppe igjen halvtime etterpå. Så mor er allerede sliten. 🙈

Men vi lå på sofaen en stund og hvorfor ikke ta selfies når man legger der?

~

~

~

~

~

~

Ble utrolig mange bilder Men.. 

Alt skal tas tak i, øret, nese, kinnet, leppene og håret, ikke minst slå. Men det er så herlig,  selvom det til tider kan være litt vondt med lugging og kloring i ansiktet. 😅 

Nå Begynner han å nærme seg 5 mnd, blitt så sterk i både armer, Bein og rygg, så nå venter vi på at han skal krabbe. Han løfter seg opp og drar det bortover. Så det går fremover.

Dro dine barn deg i håret?😅

Forandringer fryder

Jeg har jo lenge prøvd å gå ned. Jeg har gått opp og ned i mange år nå. Men nå som Jeg ser forandringer så er motivasjonen der enda mer! Samboer kjøpte jakke til meg i Geilo, super fornøyd. Men den passet nesten ikke. Så jeg bestemte meg for å starte med lavkarbo. Det har nå skjedd at fra å gå fra en trang jakke som klemte puppa inn og magen. Så kan jeg gå med jakka, endelig!

Jeg er fornøyd, samboer er stolt. Så da er det bare å fortsette💪

Dagens middag var taco, så da ble det salat og kyllingkjøttdeig,men litt rømme. Tacolumpe fikk Kristoffer. 😉

Nå blir det godt å slappe av, Fredrik er lagt, kjøkkenet er tatt og har tent lys.
Ha en fin fredag!

Vektnedgang

Jeg har jo prøvd så mange ganger å gå ned i vekt, Men aldri klart og holde meg til dietter osv. Så jeg og samboer bestemte oss for å gå inn i dette sammen. Siden han trener styrke, så kan ikke han gå på det sammne som meg. Men vi har kuttet ut brus og godteri. Det var en god start. Kristoffer kan spise hva han vil, jeg har begynt på lavkarbo så måltidene har endret seg til det bedre. Jeg har aldri hatt så motivasjon før.  Men det var før når jeg stod alene. Jeg har kuttet ut brød med knekkebrød. Potet har jeg byttet ut med mer grønnsaker.  Spiser så og si ikke pasta eller ris. Men det kjipe er å følge med på karbohydrater og kcal. 

Jeg har startet og er på min 4 uke. Hittil har jeg gått ned 5cm rundt magen. Vekt har jeg ikke, noe jeg må skaffe. Det er Morro og se forandringer. Jeg var på en måte lite motivert i går og var på vei til å gi meg. Men når jeg så hvor mange cm jeg har gått ned. Da ble det litt enklere å fortsette idag.

Grunnen til at jeg gjør det er pga helsa og selvtilliten. Men den største er vel for Fredrik. Han fortjener en mamma som har bedre helse og kanskje klarer litt mer enn det jeg gjør nå. Så det er jo en stor motivasjon.

Så nå er det bare å fortsette og kanskje bli tynn en eller annen gang. Ting tar tid.

Fortell meg gjerne om din vei til bedre  helse!

4 mnd

Tiden flyr og han er allerede over 4 mnd. Jeg satt her en dag å så igjennom bilder fra han var nyfødt og nå. Herregud å han har vokst. Han veier sikkert nærme 7kg og sist han ble målt, var han 63cm. Vokser alt for fort!

Han har lært seg å gripe, ruller fra rygg til mage og har fått en tann. Han er midt i utviklingstrinn 4 som betyr at rutinene våre om natta har blitt til å våkne hver time, kanskje går det 2 timer. Det Er slitsomt, men så hvert det. Før sov han igjennom hele natta.

Etter jeg ble mor, klarer jeg ikke å tenke meg et liv uten han. Han betyr så utrolig mye for meg, kjærligheten er så stor at jeg snart sprekker. Eneste jeg kan forklare det på. Vi har så mye å se frem til. Første gang han krabber, første skritt og første ordentlige ord. At han begynner å si mamma og pappa. 💙

Vi har begynt med smaksprøver. Smake på grøt og funnet ut at han ikke tåler gulrot og potet mos. Så er bare å prøve ut å se Hva som han tåler. Idag fikk han smake på jordbær og eple smoothie. Det likte han. 😊

Verdens mest nydeligste, blideste gutt 💙

Vi brukte så mange år på å få han. Det var mye tårer og sinne pga det gikk så inn på oss. Vi gjorde alt av kjerringråd osv. Men vi ga ikke opp. Den 5.august for 1 år siden, tok jeg testen og den viste positiv. Dagen vi ble ekstremt lykkelige og vi har han i armene våres. 💙

Jeg unner ingen å gå igjennom så mange år med ufrivillig barnløshet og sender gode tanker til de som prøver der ute. Ikke gi dere! Ikke vær redd for å be om hjelp. 💙

Håper alle har/Får en fin dag!

Kjpt oss hus!

Vi har alltid ønsket oss hus og endelig har vi fått kjøpt. Til litt under takst til og med. Vi flytter om ikke så lenge heller. Det vi så Etter var stor hage og mulighet til stor terrasse. Og det fine er at det var ute peis der. Utrolig koselig når Fredrik blir større og kan grille pølser i hagen både på vinter og sommer.

På 4 mnd har vi fått barn, kjøpt ny familiebil, båt og hus. Eneste vi mangler nå er faktisk å få døpt Fredrik og giftet oss. Døpinga skjer etter vi har flyttet. Så blir spennende fremover.

Gleder meg til å begynne å fikse og male å gjøre det som vi vil ha det. Tomta er 1600kvm,  Så mye større enn På bildene fordi halve hagen er kunn tatt bilde av.

Også har vi kjeller som vi skal innrede. Der er 1 rom innredet med bad/vaskerom. Gruer meg til flytting med barn, men det ordner seg nok. Heldigvis mange som hjelper til. :)

Håper alle har en fin onsdag:)

Oppdatering

Jeg har ikke blogget mye pga det er mye å gjøre med et barn i hus, man skal ha tid til å slappe av, ta vare på seg selv, dyra trenger å oppmerksomhet og få kjærestetid bare jeg og typen oppi alt dette. Vi får det til. Men jeg merker det at det skal ikke mye ekstra til før jeg blir veldig dårlig. Vært hos svigerfamilien  i helga og endte opp med veldig dårlig form og smerter. Det går jo alltid bra med litt hvile når Fredrik hviler.

Nå ligger jeg bare i senga og slapper av, burde lagt fra meg tlf da Fredrik skal nok opp å få mat snart. Han sovner i ca 10 tiden hver kveld, sover til mellom 3-8 på natta/morran. Så vet aldri hvor mye søvn man får.

Jeg elsker det å være mamma. Uansett hvor slitsomt det er til tider. Han begynner å få sine egne meninger og alt er ikke like greit lenger. Men han er stort sett blid. Våkner om morran og smiler. Herligste gutten min.

Han ligger til og med å smiler i søvne. 💙

Jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye jeg elsker han. Han er verdens nydeligste, vakreste og herligste gutt.

Jeg kunne sikkert sitter her og dekt 1000 bilder av han, så må nok legge fra meg tlf før det blir for mange.

Snart blir det første ferie på Persgård camping for Fredrik. Blir Morro å se hvordan det vil bli. Så håper alle får en fin ferie!

Jeg ville bare komme innom og oppdatere litt før det er natta her. Så ses vi sikkert igjen snart.

8 uker

Tiden går så fort. Under 1 uke til han er 2 mnd. Det føles ut som det kunn er noen uker siden han kom. Han vokser utrolig fort nå. Noe i str 68 passer, noe er for stort.  Han vokste ut fra 56 til ca 68 bare på 2 uker. Han bare skøyt i været og innså at han vokser og blir større. 💙 det er vaksine og kontroll om 8 dager. Så får vi se hvor mye han har lagt på seg. Nå blir det full rulle fremover. Planen er å kjøpe hus og vi reiser på visninger osv. Blir spennende.

Jeg har det veldig bra om dagen. Det er varmt og sliter med søvn, men det får helt fint. Inatt var det kjøligere så våknet faktisk av at jeg måtte dra dyna over meg.  Sånn er det når man er vandt til 25-30 varmegrader i skyggen.

Jeg storkoser meg som mamma og nå er alt kommet inn i rutine. Han er verdens snilleste og blideste gutt! Blid så og si 24/7. Så veldig heldig med han.

Han har også lært seg hvordan babygymmen funker. Han storkoser seg under der. Også har jeg funnet ut at han er kilen så han begynner å le hver gang jeg skal ta av han bodien. Barnelatter er det herligste.

Så jeg stortrives i rollen og kunne ikke byttet dette ut mot noe. Ja mye mer jobb og mye man skal tenke på før Man reiser ut.  Men det gjør ingenting. 😍

Håper alle får en fin sommer!

Tilbakeblikk ~ gravidbilder

Når jeg tok på meg vinterjakka/gravidjakka, da innså jeg egentlig hvor stor jeg var på slutten! Den jakka passa nesten ikke og nå er den så stor at jeg drukner i den.

Jeg sa de første ukene etter fødsel at gravidmagen savner jeg ikke. Men egentlig gjør jeg det. Det var tungt og slitsomt. Men alle plager er så verdt det. Jeg både gleder og gruer meg hvis vi skal ha en til.

Husker jeg var så glad den dagen jeg så at magen begynte å komme.

I uke 26 syntes jeg at jeg var stor, men jeg var ikke så langt stor jeg kom til å bli...

Når jeg ser disse bildene innser jeg hvor stor jeg var! At jeg klarte å bære hele den magen. Ja jeg gikk som en snegle opp trapper.  Men så verdt det.

Siste magebilde jeg tok hjemme.

Dette siste bilde ble tatt samme dag jeg ble satt igang. Vi satt å ventet og han turnet i magen som dere ser.

Nesten så jeg ønsker en til nå . 🙊

Myalgisk Encefalopati

For ca 6 år siden hadde jeg og samboer flyttet ut for første gang. Vi skulle nyte det og kose oss siden vi var alene sammen og kunne gjøre hva vi ville. Vi flyttet ut i november, så våren/sommeren hadde jeg mye halsbetennelse selvom jeg hadde tatt mandlene. Jeg husker jeg skulle gå å legge meg og følte meg uggen i kroppen og trodde det var noe forkjølelse på gang.

Dagen etter våkner jeg opp kvalm, svimmel og smerter i kroppen, var totalt ødelagt i kroppen og sliten. Jeg brukte noen uker på å innse at jeg måtte komme meg inn til legen. Der fikk jeg ingen hjelp og måtte bare gå hjem og bli frisk. Jeg slo meg ikke til ro med det og bestilte time 1 uke etterpå. Da hadde det gått 5 uker med dårlig form. Jeg spurte legen om han kunne sjekke om det var kyssesyken. Fikk til svar "Ja det kan vi jo sjekke ut." Da hadde jeg allerede spurt om dette fra dag 1 jeg var hos legen. Endelig fikk jeg ihvertfall sjekket det. Det tok noen dager før jeg fikk svar. Da viste blodprøvene at jeg hadde hatt kyssesyken for 6 uker siden ca.. på den tiden kyssesyken var på vei ut av kroppen så ble jeg syk.  Jeg fikk bare beskjed om at dette ville vare en kort periode.

6 år siden sitter jeg her. Fortsatt syk. Men jeg har ihvertfall funnet ut hva som feiler meg og fått diagnosen som de fleste kjenner til nå, ME.
Den veien var lang med en lege som kalte meg hypokonder. Jeg byttet lege og innen 1 1/2 år fikk jeg diagnosen etter og ha vært inn og ut av sykehuset de siste årene.

Den dag idag skal det ikke mye til. Jeg kan ta et eksempel. Vi var ute et par timer på 17 mai. Jeg var totalt ødelagt. Dagen etterpå hadde jeg hviledag der jeg kunn var hjemme utenom å ut å spise, sov når Fredrik sov og hvilte meg. Vi reiste inn til Nordens ark på lørdag. Jeg merket kroppen ikke orket mer. Musklene var tunge,fikk melkesyre uansett hva jeg gjorde. Vi reiste hjem og jeg sovna. Men tok ikke slutt der heller. Dagen etterpå dro vi til foreldre mine og på slutten så var kroppen totalt ødelagt. Jeg kunne ikke engang holde nettet til vogna som overhode ikke veier noen ting, uten å få melkesyre i arma. Jeg ble svimmel og rykninger i kroppen. Heldigvis hadde samboer fri dagen etter så jeg kunne hvile. Ikke før i går jeg kom meg litt mer.

Veldig mange sier det at siden jeg klarer så mye, så kan jeg ikke ha det. Å da må jeg si det at jeg forstod ikke Det først selv, men kroppene reagerer forskjellig fra person til person. Men det skal også sies er at kroppen reagerer veldig forskjellig fra dag til dag. Det er veldig sjeldent kroppen er så utmattet og dårlig. Jeg må fortsatt lære meg å lese kroppens signaler og roe ned. Jeg har et barn som jeg må ta vare på. Heldigvis er jeg ikke hardest rammet. Eller så hadde jeg ikke fått barn.

Jeg har prøvd jobb, det ente med at jeg jobbet i 2 år, ca 1 gang i uka. Kroppen ble så sliten tilslutt at jeg måtte gi meg. Jeg måtte sykemelde meg fra en 10% stilling. Det er ikke alle som forstår, hvordan kan man bli sliten av å jobbe 1 gang i uka? Nei det forstår egentlig ikke jeg selv. Jeg ble så sliten til slutt at jeg holdt på å besvime på jobb. Jeg kunne sitte der og det ble svart for meg ( jeg kunne sitte helt normalt så jeg besvimte ikke ) jeg hørte alt rundt meg, men jeg var så utmattet at jeg ikke klarte å reagere på noe som helst. Få fant jeg ut at dette ikke var verdt det. Jeg brukte lang tid på å bli dårlig av så lite jobb. Så jeg er veldig glad jeg ikke hadde mer jobb.

Men jeg har også vært der jeg har måttet krabbe på gulvet for å komme meg fra senga til doen. Reiste jeg meg, kastet jeg opp og holdt på å gå i bakken. Det var den værste tiden i sykdommen. Men da hadde jeg gått igjennom flytting og var på rehabilitering like etterpå.

Det er en sykdom alle må lære litt av. Folk må begynne å snakke om det. Det er ingenting som viser at man har ME på blodprøver. Derfor må man igjennom en haug av prøver og innom spesialister/leger. Men vi blir heller ikke friske av å ha folk bak oss som presser oss eller ikke forstår. Så har du et familiemedlem, venn eller bekjent. Sett deg ned å lytt og prøv å forstå hva ME- syke går igjennom. Vil du lære uansett, gå inn på Norges ME forening og les på symptomer osv..

De som ikke kjenner meg godt nok, dømmer meg fordi jeg kan noen ganger tenke og reagere treigere, kommer helt Ann på hvor sliten jeg er. Pga overvekt så tror de at jeg får melkesyre pga jeg er for dårlig trent.  De tror musklene og leddene værker pga jeg ikke tåler mye smerte.  De tror jeg kan bli frisk av å reise meg og gå ut å trene. Jeg fikk slengt i trynet og måtte forsvare meg selv for ei venninne som hadde en kompis som hadde ME og ble frisk av å tenke positivt og begynne å trene. Men da tenker jeg, da kan han ikke ha hatt ME? Jeg har prøvd trening, men det gjør meg bare mye verre. Jeg klarer å gå turer til en viss grense, derfor skal jeg egentlig ikke gå tur alene de dagene jeg merker det litt på kroppen. Derfor spørr jeg ofte folk om å bli med på turer, men har dessverre ingen som ønsker. Samboer jogger med bikkjene, det kan jeg jo ikke bli med på.

Men en ting er jeg takknemlig for, er sønnen min. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke er så syk at jeg ikke klarer å ta vare på han. Han kommer før meg selv og det er det viktigste!  Og jeg er glad jeg har lært å kjenne sykdommen og se hva jeg klarer og ting jeg ikke bør gjøre.

Mitt største ønske er noe ingen kan gi meg enda, å det er å bli frisk! Jeg vil ut i jobb, jeg ønsker å trene og bli med på alt alle gjør. Jeg snakker ikke for alle, men for meg når jeg sier dette. Jeg blir gæ'rn av å sitte inne. Kjører ikke samboer meg ut et par ganger i uka eller jeg er sosial på noen måte,  blir jeg veldig deprimert og lei. Jeg hater dette livet. Eneste positive er barn er vårt. 💙

Så før dere dømmer folk med ME eller andre sykdommer. Sett dere ned å lytt og prøv å forstå!

Bilder ~ blidfis

💙

Min pinse

Det har vært noen krevende dager, der jeg har brukt mye energi. I Går sa kroppen stopp. På slutten så var jeg så sliten at jeg var svak i beina og fikk melkesyre bare å holde nettet til barnevogna som overhode ikke veier noe. Men tenkte å fortelle dere hvordan dagene våre har vært.

17 mai var veldig fin! Vi reiste å så på toget, koste oss med å kjøpe lodd, spise is og kose oss med familie. Etter det dro vi til broren til Kristoffer å spiste grillmat. Jeg var helt tom for energi så her måtte samboer trå til med Fredrik.

Dagen etter på fredagen så var det egentlig bare å sove og hvile. Utenom at vi var en tur hos broren igjen å spiste kjøpe pizza.  Sinnsykt god!

På lørdag reiste vi inn til Nordens ark i Sverige og koste oss der. Mye fine dyr å se på. Jeg har egentlig ikke mye bilder på tlf da vi hadde med kamera men tenkte å ta bildene i et annet innlegg. Så følg med!

I Går reiste vi ned til Modum. Som jeg savner det stedet. Jeg får en følelse av at jeg er hjemme igjen! Det er der jeg skal bo! Men jeg fikk reist innom foreldre mine, Cesilie, Marina, mormor og tante. Andre tanta mi og kusina mi kom til foreldrene mine. Så var full dag i går. Men koste meg så mye. Siden mormor bor ved siden av Hanne så fikk jeg hilst på Don Bingen også. Har ikke holdt på med han og ridd han på 6 år. Helt sykt hvor fort tiden går.

Så jeg koste meg så mye i går! Så smertene og utmattelse er hvert det i dag! Jeg er fornøyd.

Så jeg håper alle har hatt en fin 17 mai feiring og fin pinse !

Ryddemani?

Helt siden fødsel så har jeg et stort behov for å ha ting rundt meg ryddig og reint. Nå skal ikke jeg si at alt er ryddig og reint 24/7 og at hele huset er ryddig. Jeg har 1 roterom der alt av tinga vi ikke har plass til ligger. Der rydder jeg ikke alene.  😅
Og vi har jo enkelte steder der det blir samlet opp masse ting. Som feks oppå kjøleskapet.

Men jeg må ha stua, badet og kjøkkenet ryddig for å ikke få fullstendig panikk. Jeg han ikke ha for mye rot på bordet, da funker ikke hodet lenger. Så jeg tror jeg har skada meg?😂

Før taklet jeg litt rot på benken og litt rot på bordet i stua. Men ikke nå lenger. Det er både positivt og negativt. For er jeg møkk sliten, klarer jeg ikke å la vær heller.

Vi har jo ikke allverden med benkplass heller, så er veldig viktig å holde orden. Og kjøkkenbenken ordner jeg jo mat til Fredrik og da føler jeg at det er viktig med rein og ryddig benk.

Badet syntes jeg det er viktig å holde rein uansett. Og selvom det ikke er 100% ryddig klarer jeg ikke å få det mer rotete uten å føle jeg må rydde.

Jeg håper det fortsetter men også ikke. For jeg klarer å holde det sånn det er nå. Har jeg tid og energi. Tar jeg der jeg burde ta å vaske. Men ikke lett med en liten en.

Jeg er ikke så glad i mye dilldall og mye møbler. Jeg liker å ha det åpent og lyst. Og ikke mye ting.

Hvordan er du på sånne ting?

Les mer i arkivet Februar 2019 Januar 2019 November 2018